Informasjonskløfter

Diskuter hvordan media er med på å skape forsterke og motvirke informasjonskløfter.



Definisjonen av informasjonskløfter kan variere mye. Men for å ha noe konkret å forholde oss til i denne teksten, så definerer vi informasjonskløfter som; mangel på kunnskap og informasjon hos enkelte grupper, der den/de gruppene med mer informasjon og kunnskap, har en fordel på bakgrunn av skillet gruppene i mellom. Kløftene peker på skillet mellom disse gruppene. Gruppene kan være geografiske, økonomiske, sosialøkonomiske osv.

Det blir naturlig å bruke basismedier som TV, nett, radio og aviser som eksempler på medier. Vi skal i denne teksten se på ulike sider ved informasjonskløftene og reflektere over medias rolle i forhold til disse. Det finnes spesielt viktige faktorer som kan enten være med å skape, forsterke eller motvirke kløftene. Faktorene som vil stå spesielt sentralt i denne teksten er; tilgang, særtrekk ved media og særtrekk ved mottaker. For hvordan kan disse faktorene påvirke informasjonskløftene, hvordan retning går utviklingen i dag og hvordan er det riktig å tenke for å hindre en forsterkning av kløftene (som på mange måter virker som et problematisk moderne klasseskille)?


Tilgangen til medier varierer enormt, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Kløftene skapes og økes når det blir store skiller på tilgangen til medier og ulikheten mellom gruppene fortsetter å vokse. Kløftene vil tilsvarende kunne minskes dersom tilgangen blir mer jevnet ut. Rundt i verden kan vi finne eksempler på begge disse typene utvikling. Forskjellen på de ulike basismediene er også stor; radio og tv er mer tilgjengelig fordi det er billig å distribuere til mange brukere. Internett og aviser er generelt vanskeligere å spre. Forskningsrapporter viser til at mange U-land sliter med å henge med i utvikling på nett (Foss 2006); som jo har etter hvert blitt vestens viktigste informasjonskilde/informasjonsspreder. Det virker derfor som om mange U-land generelt faller litt akterut i forhold til land med bedre økonomi og mindre politisk uro.
Det er viktig å ikke kun tenke svart/hvitt mtp. tilgang. Selv om et land eller område har tilgang til media, kan utvalget være med å øke problemene. For eksempel vil det være svært problematisk dersom befolkning i et land kun får aviser som dekker en spesiell politisk retning, ett religiøst standpunkt, eller aviser som ikke bruker kilder med tilstrekklig bredde.
Vi kan bruke Kina som et eksempel. Et land med en fremadstormende økonomi, og med muligheter til å gi majoriteten av befolkningen et solid mediemangfold. Men grunnet politisk (over)styring (Johansen 2008) blir folk hindret fra å hente informasjon fra flere hold, kunnskap resten av verden får, blir kineserne nektet.
Men det finnes også svært positive trender, som kan kunne hindre veksten og muligens forminske ulikhetene menneskegrupper imellom. Det blir stadig billigere å produsere og motta medieinnhold, det forskes stadig på å gjøre medier mer tilgjengelig verden rundt ved å kutte kostnader. Det økende mediemangfoldet og fokuset på viktigheten av dette, vil kunne gjøre at stadig flere får tilgang til informasjon og kunnskap de tidligere ikke har kunnet ta til seg. Hjelpetiltak som Metro (Wiki 2007), og OLPC viser at det finnes muligheter for å spre medier også til mennesker som ikke er velstående. OLPC har ikke kommet helt i mål, men om det er positivt at vi i økende grad gir U-land mulighet til å lære, og tilegne seg kunnskap. Ikke kun sender klær og mat, som på lang sikt har vist seg lite virkningsfulle (det finnes det selvfølgelig unntak).


Særtrekk ved mottaker, er som nevnt en annen sentral faktor som kan skape/forminske/forsterke informasjonskløftene. Noen mediebrukere har bedre evne til å tilegne seg kunnskap fra medier, brukere benytter dårlige/gode mediestrategier og/eller de kan mangle motivasjon til å hente kunnskap fra media, selv om tilgangen er der.
Når vi snakker om dårlige evner til å benytte medier og/eller dårlige strategier i bruken av media, finner vi som oftest disse tilfellene i grupper som ikke har særlige medietradisjoner, men hvor media relativt nylig har gjort sitt inntog. Utdanningsnivåer har også mye å si (SSB 2008), i denne forbindelse (jo høyere utdanning folk har, jo mer aktivt bruker de media).
For å bruke et annet nasjonalt eksempel, la oss trekke frem de ulike aldersgruppene i Norge og internettbruk. Eldre mennesker har levd så lenge uten internett (liten tradisjon for internettbruk), slik at de når internettbruken eksploderte; hang fåtallet av de eldre generasjonene med på utviklingen (norsk mediebarometer 2008)(figur 26, side 2). Undersøkelsen viser bruk/ikke-bruk på en gjennomsnittsdag. Om vi så på, tid benyttet med internett og internettferdigheter mistenker jeg skillene ville vært enda større. Dette får naturligvis konsekvenser i et samfunn hvor det i økende grad er lagt opp til at befolkningen skal bruke internett. Eldre mennesker faller akterut og blir mindre konkurransedyktige sammenliknet med yngre generasjoner.
En sentral problemstilling i innvandringskulturer er naturligvis språkferdigheter, og skrive/leseferdigheter, dette er vanskelig å unngå, og her er solid integrering av ekstrem viktighet.

Tilsvarende kan man forminske informasjonskløftene ved at man stadig blir mer klar over at basiskunnskap og undervisning i mediebruk er viktig. Man kan ikke bare gi en person lite teknologisk erfaring en PC med internettilgang, og forvente at de kan bruke verktøyet like effektivt som en person som har vokst opp med PC og internettbruk. At man er klar over dette, har gjort at man i stadig økende grad tilbyr internettopplæring i mange ulike kommuner (om vi skal forholde oss til forholdene nasjonal). Internettopplæringen har også fått en større plass i integreringen av innvandrere (som ofte stiller svakt, pga svake tradisjoner for nettbruk).
Når tilgangen til medier eksploderer blir det også stadig viktigere at brukerne lærer seg kildekritikk. Å kunne skille urelevant/relevant og uriktig/riktig informasjon er spesielt aktuelt på nett; hvor alle kan bidra og legge ut artikler, rapporter etc.

Om man skal trekke drøftingen ned på personlige plan vil også motovasjon, vilje, interesser være svært relevant, men vanskelig å gjøre noe med; ”Mennesket foretrekker ofte informasjon som bekrefter allerede inntatte standpunkter. Interesser og holdninger er deler av informasjonskløften som er vanskelige å fylle.” (Lindaas 2009 avnitt 7.2.1)


Når man skal diskutere særtrekk ved media, er det aspekter som språk og form som kan sees som spesielt sentrale og som vi nå skal ta en kikk på.
Språk kan totalt utelukke et mulig mediemangfold. Dårlige engelskkunnskaper kan gjøre det svært problematisk å orientere seg i vestlige samfunn; selv om det finnes solide kilder på nasjonale språk, vil mangfoldet bli langt større dersom man kan benytte internasjonale kilder. Men er det virkelig godt nok å kunne engelsk? Vil man ikke da utvikle et farlig vestlig syn? Vestlig media vil jo til en viss grad alltid ha en vestlig innfallsvinkel i internasjonale saker (selv om vi kanskje tror vi er nøytrale, er dette sjelden tilfellet). Men siden så å si ingen, i vesten, kan for eksempel asiatiske språk og/eller arabisk, kommer vi alltid til å bruke vestlige kilder. Det samme problemet gjelder naturligvis andre veien. Hvor mange irakere henter nyheter fra vesten, eller hvor mange vestlige henter nyheter fra arabiske medier? Nå er riktignok det store arabiske nyhetsbyrået Aljazeera blir oversatt til engelsk online. Men her kommer vi igjen tilbake til tradisjoner, det er generelt dårlige tradisjoner for å benytte medier fra kulturer så fjerne fra sin egen.
Et fåtall av mediene kan også være vanskelig å forstå for folk flest. Fagbegreper benyttet i forskningsrapporter, vitenskaplige tidskrifter etc. kan, ved vanskelig språkføring kun være nyttige for et utvalg av mennesker med tilstrekkelig faglig bakgrunn – og ikke like lett tilgjengelig for mannen i gata.
Medieformer kan inkludere/ekskludere menneskegrupper, og medieform kan gjøre det lettere og/eller mer interessant å benytte mediene. For eksempel blinde, svaksynte og dyslektikere kan synes det er svært vanskelig/umulig å benytte tekstbaserte medier. Men en økende trend er at nettaviser, som tidligere kunne beskrives som tekstbasert, begynner å inkludere lyd og film i sin nyhetsdekning. Dette er dog ikke kun for å inkludere spesielle grupper, men siden samfunnets tempo er økende, er folk mindre interessert i å bruke lang tid på å lese nyhetssaker. Film/lyd blir derfor større del av avisene for å tilfredsstille brukere med et ønske om å motta mer informasjon på kortere tid. Kanskje kan dette også løse noen av de motivasjon/holdningsproblemene vi ser hos enkelte grupper med bedre tilpasning mtp. medieformer, å være på å minske informasjonskløfter.

Viktigheten av å minske informasjonskløftene er enorm, dersom man ønsker en verden hvor folk skal ha like muligheter og skillet på fattig og rik skal være mindre.
Og tro på en slik idealverden er kanskje urealitisk, men dersom FN skal nå sine mål om klima, fattigdomsbekjempelse, utdanningsmuligheter, likestilling osv. tror jeg mye av nøkkelen ligger i å minske informasjon- og kunnskapsskillene. Slik at folk i fattige land selv, får muligheten til å stable seg på beina, ikke bare at rike land skal komme inn med kortsiktige økonomiske midler.
Vi ser tydelig at media kan ha både en positiv og en negativ effekt på informasjonskløfter og det er vanskelig (umulig?) å trekke faste konklusjoner når problemstillingene er så brede. Informasjonen i mer velstående områder av verden kan sies å bli mer og mer allemannseie. Kunnskap og tilgang er ikke lenger kun for en elite, eller utvalgte grupper. Majoriteten har mulighet til å skaffe seg kunnskap og utdanning.
Den eksplosive bruken av medier (kanskje særlig internett) i den velstående verden, gir oss en fordel. Denne utviklingen henger få u-land med på, og skillet mellom rike og fattige globalt, blir om mulig enda større. Å lære opp flere generasjoner i fattige land i god mediebruk, slik at de blir konkurransedyktige med resten av verden, virker som en uendelig stor oppgave. Fokuset på denne oppgaven blir meget viktig i fremtiden.





Referanseliste:

Foss, A. (2006) U land bakpå i datakappløpet. [online]. Tilgengelig fra: http://www.forskning.no/artikler/2006/april/1145969661.31 [Lastet ned 15. mars 2010].

Johansen, Ø. (2008) Kina blokkerer nettsider på grunn av Tibet-uro [online]. Tilgengelig fra: http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=512718 [Lastet ned 15. mars 2010].

Ukjent [2008] Metro [online]. Tilgjengelig fra: http://en.wikipedia.org/wiki/Metro_%28Associated_Metro_Limited%29 [Lastet ned 15. mars 2010]

Ukjent (2008) Avislesing [online]. Tilgjengelig fra: http://www.ssb.no/media/fig01-avis.gif [Lastet ned 16. mars 2010].

Norsk mediebarometer (2008) Internett [online]. Tilgjengelig fra: http://www.ssb.no/medie/sa106/internett.pdf [Lastet ned 16. mars 2010].

Lindaas A. (2009) Informasjonskløfter. Kvalitet i offentlig informasjonsformidling [online]. Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/nouer/1994/nou-1994-17/8.html?id=139598 [Lastet ned 17. mars 2010]

Tangen L. (2009) Skrive prosjekt- eller semesteroppgave [online]. Tilgjengelig fra: http://www.ntnu.no/viko/mod7/ [Lastet ned 12. mars 2010].

.




Lars Erik Brunæs

Innledning

Grov skisse innledning:

Jeg vil i denne artikkelen se på ulike sider ved informasjonskløftene og reflektere over medias rolle i forhold til disse. Det blir naturlig å bruke basismedier som TV, nett, radio og aviser som eksempler på medier.

Definisjonen av informasjonskløfter kan variere mye. Men for å ha noe konkret å forholde oss til i denne artikkelen. Så definerer vi informasjonskløfter som; mangel på kunnskap og informasjon hos enkelte grupper, der den/de gruppene med mer informasjon og kunnskap, har en fordel på bakgrunn av skillet gruppene i mellom. Kløftene peker på skillet mellom disse gruppene. Disse gruppene kan være geografiske, økonomiske, sosialøkonomiske.

Klimamysteriet

Klimamysteriet er et ARG-spill(alternate reality game).

Spillet er skapt på grunnlag av de klimautfordringene vi står ovenfor i dag, og er spesielt rettet mot FN's klimakonferanse som blir arrangert i København mellom 7. og 18. desember. Dette er tydelig høydepunktet i spillet som ting leder opp mot: det er nedtelling til møtet oppe i hjørnet og det er ved starten av dette møtet den 16. av 16 episoder blir sendt. Med disse ukentlige episodene kommer også ukentlige oppdrag. Disse må løses for å hjelpe miljøet og også komme "The Four" til unnsetning (som er kidnappet av en "ond makt").

Spillet opperer med virkelig tid og er designet slik at folk i fellesskap skal løse mysteriet - ved å dele informasjon slik det blir oppfordret til på spillets sider. Jeg ser ikke bort fra at dette har symbolsk betydning i forhold til miljøproblemene i verden: samarbeid og en samkjøring kan løse problemer og utfordringene, både i spillet og i virkeligheten.

Jeg personlig hadde høye forventninger til dette spillet: at dette kunne engasjere yngre mennesker for verdens kanskje største utfordring. (Slik også skaperne av spillet håpet). Men jeg er er skuffet over spillets innhold.
Dagens unge (som er målgruppen) er vant til at ting skjer fort og forventer umiddelbar underholdning, da det er en ubeskrivelig kilde av underholdning de er utsatt for hver dag ved hjelp av media.

Når det da tar så lang tid før man når et hook-point (hvor folk blir interessert og fengslet av spillets handling) er jeg redd mange vil gi opp spillet før de rekker å bli interessert.
Det er vanskelig å forstå sammenhengen mellom: klimakrisen, The Four og de ukentlige oppdragene. Og når man ikke forstår spillet vil mange kjapt miste interessen. En grundig innføring hvor spillerne settes skikkelig inn i spillet mangler; da dette ville kunnet skapt egasjement hos brukerne.

Jeg savner også litt faglig bakgrunn i forhold til de ukentlige oppdragene. Disse oppdragene er tydelig skapt med tanke på å lære spillerne noe miljøorientert (bevegelsen til orkaner, portugisiske krigsskip eller miljøbesparende tiltak). Men etter å ha gjort disse oppdragene sitter jeg igjen med svært lite kunnskap siden de faglige aspektene er dårlig forklart). - De fleste jeg så spille dette spillet satt og tippet i langt større grad enn de brukte faglig kunnskap for å løse oppdragene).

For når man kommer litt videre i spillet og forståelsen for spillet øker, ser man at det er veldig godt gjennomtenkt og er et solid godt spill. At det vil bygge seg opp mot møtet i københavn er veldig spennende. Jeg er bare redd at spillet vil miste mange brukere før spillet virkelig tar seg opp siden det underholder ikke godt nok i begynnerfasen.

Mine forventninger til Mediefaget 09/10

Jeg har store forventninger til dette faget i år. Både med tanke på opplevelser, interessante erfaringer og en forventning om økt kunnskap og ferdighet.

Jeg ønsker blant annet:

- å kunne eksperimentere med ulike medie-verktøy for da å få mer erfaring

- å lære litt om hvordan det er å jobbe som journalist

- å få utvidet en større forståelse for en kompleks medie-verden

- å få erfaring med å dele informasjon med omverden - ikke bare være mottaker men også sender av informasjon, meninger, synspunkter osv.